Religion

Tyrkia har ingen statsreligion, men ca. 98% av befolkningen er muslimer. Islam er delt i to retninger: sunni– og sjiamuslimer (sjiitter). I Tyrkia er det mest sunnimuslimer. De er konservative og holder seg til ordlyden i Koranen – Islams hellige bok.  

Islam
Gud heter «Allah» på arabisk. Muslimer har fått navnet sitt fra Islams skaper, Muhammed – den siste av Guds profeter etter Abraham, Moses og Jesus. Islam og kristendommen har flere likhetstrekkom for eksempel troen på himmel og helvete, troen på dommedag og på ett liv etter dette. 
 
Islam har fem grunnsøyler som er islams fundament og oppsummerer den muslimske tro. I følge tradisjonen oppfordret Muhammed alle muslimer til å følge disse fem grunnsøylene og de blir nevnt mange steder i Koranen. De fem grunnsøylene består av trosbekjennelsen, fem bønner om dagen, almisser til de fattige, fasten (Ramadan) og pilegrimsreisen til Mekka.

Koranen skiller seg fra de fleste bibelske skrifter ved at den selv sier seg å være Guds ord.

En moské er muslimenes hellige bygg – et sted for bønn og koranstudier. Før man går inn i moskéen må man ta av seg skoene, og kvinner må dekke til håret. Deretter skal man vaske seg på en spesifikk og tradisjonell måte. Kvinner og barn ber i en egen avdeling adskilt fra menn. Under bønnen skal hodet være rettet mot Mekka – den hellige byen. Imamen (moskéens svar på kirkens prest) leser bønner på arabisk. Moskéer finnes mange steder og besøkes av mange for fredagsbønn og under høytider. Bønneutrop fra moskéenes minareter skjer fem ganger om dagen når man kaller til bønn. I moskéen er det lite som henger på veggene fordi det ikke er lov å tilbe noe som er avbildet, i henhold til islam. Det kan derimot være at du ser hellige skrifter fra Koranen, bilder av Mekka og den hellige steinen Kaba, som man bør besøke minst en gang i livet (Pilegrimsferden).

Islamsk tidsregning ligger 622 år etter kristendommen. Dette kommer av at profeten Muhammed flyktet fra Mekka til Medina. Denne historiske hendelsen dannet utgangspunktet for muslimenes tidsregning. Den muslimske kalenderen er basert på månens kretsløp og har 354 dager fordelt på 12 måneder. 

I de små byene holder man fremdeles fast på religionen. I de større byene er det å være muslim derimot blitt mer en tradisjon enn religion. Religion og tradisjon i Tyrkia blir mer og mer som i den vestlige verden. Tyrkia er et muslimsk land, men det er et land i forandring – forbundet med både øst og vest.