Historie

Området som utgjør dagens Tyrkia var allerede for flere tusen år siden bosted for flere velutviklede kulturer, med folkeslag som hetitter, medeer og persere. Grekerne etablerte seg langs vestkysten rundt tusen år f. Kr. og bygde byer som Smyrna (dagens Izmir), Efesus og Miletos.

På 300-tallet f. Kr. ble området erobret av Aleksander den store. Etter hans død, falt riket sammen og delte seg opp i flere mindre stater. De ble i sin tur erobret av romerne rundt 100-tallet f. Kr. Da Romerriket delte seg i år 395, ble området (også kalt Lille-Asia) til Det østromerske (etter hvert Det bysantinske) rike. 
Det tyrkiske folket begynte å true Det bysantinske riket fra og med 1000-tallet. I år 1453 inntok ottomanene hovedstaden Konstantinopel (dagens Istanbul), hvilket betød slutten for Det bysantinske riket. Ottomanene avanserte sør- og østover og hadde ved begynnelsen av 1500-tallet innlemmet store deler av Den arabiske halvøya og Nord-Afrika. Imperiet grenset i nord til Østerrike og Polen. 

Fra midten av 1500-tallet til slutten av 1600-tallet var Det ottomanske riket på sitt største og mest innflytelsesrike. 
De neste århundrene ble riket svekket av indre motsetninger og utallige kriger med nabolandene. Imperiet falt gradvis fra hverandre og det oppstod mindre nasjonalstater.  Under balkankrigen 1912–1913 mistet imperiet alle sine okkuperte områder i Europa unntatt Trakia – dagens tyrkiske del av Balkanhalvøya. 
Under den andre verdenskrigen kjempet Tyrkia på Tysklands side. Etter nederlaget mistet landet ytterligere besittelser og arealet minsket til omtrent dagens størrelse.

Mustafa Kemal ble Tyrkias første president (1923-1938). Hans far var offentlig ansatt i Thessaloniki, som på den tiden lå i det Ottomanske riket. Mustafa mistet sin far tidlig og satset på en militær karriere. Han adopterte raskt mange av de liberale og nasjonalistiske idealene som florerte blant offiserene på den tiden. Etter fremgangsrik innsats i Tripolikrigen (1911-12), Balkankrigen (1912-13) og første verdenskrig, avanserte han til general. I spissen for de tyrkiske nasjonalistene, ledet han krigen mot de greske okkupantene, som til slutt ble beseiret i august 1922.  

I år 1923 ble republikken Tyrkia utropt med Kemal, bedre kjent som Atatürk – ”tyrkernes far”, som president. Han gjennomførte flere omfattende reformer som ledet Tyrkia i en vestlig retning. Det ble blant annet innført latinsk alfabet, det tyrkiske språket ble modernisert ved å fjerne persisk og arabisk innflytelse og mange religiøse embeter ble avskaffet. Tyrkisk ble språket man snakket på skolen. Atatürk innførte også bønneutrop på tyrkisk (i stedet for arabisk), men det ble endret tilbake etter hans død.

Tyrkia ble medlem av NATO i 1952 og deltok aktivt i Koreakrigen. I 1974 havnet Tyrkia og Hellas i en konflikt om Kypros, og Nord-Kypros ble invadert samme år. Etter Sovjetunionens oppløsning på 1990-tallet, begynte landet sin tilnærming til de tyrkisk-språklige republikkene i Kaukasus og Sentral-Asia.

Allerede i 1959 søkte Tyrkia om medlemskap i EEC (EU). Søknaden ble fornyet i 1987 og i desember 1999 fikk Tyrkia status som kandidatland. Forhandlinger om EU- medlemskapet ble innledet i oktober 2005 og er under kontinuerlig behandling. Prioriterte områder for EU-tilpasningen er å utvikle demokratiet og rettssystemet, øke respekten for menneskerettighetene og styrke ytringsfriheten.